karma
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karmaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karmaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´rma]
ETYMOLOGI
fra sanskrit, grunnbetydning 'handling, gjerning; skjebne'
BETYDNING OG BRUK
1
religion, hinduisme, buddhisme, i indisk filosofi
summen av et menneskes moralske handlinger, bestemmende
for reinkarnasjonens antall og art
SITATER
-
– Kanskje Karma bestemmer at De i neste liv skal være kvinne igjen
-
vekten av karma, fortidens gjerninger, trykker i alminnelighet sjelen ned i bardos mørke dybder| jf. bardo
-
vi har alle vår karma. Det du ser som en flokk barn er din karma
-
ypperstepresten behersket de filosofiske spørsmålene om karma og nirvana, og ivaretok de abstrakte målsettingene om å oppløse personen og formidle foreningen mellom sjelen og dens opphav| jf. nirvana
-
jf.hun [selger] stein med karma og importert junk fra Thailand til turister og søkende sjeler(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
-
hvis livet var et resultat av karma, måtte han ha vært massemorder i sitt forrige liv(Tom Egeland Falken 99 2019)
-
«Vi buddhister tror på karma,» fortsatte hun. «Vi tror at et individ må gjennom visse prøvelser fordi de allerede er der, men vi tror ikke på skjebnen. Vi tror at alt kan endres ut fra våre egne handlinger (…)»(Erika Fatland Høyt 213 2020)
2
i videre bruk, også med personifikasjon
(forestilling om) det at gode eller dårlige handlingers
effekt vil påvirke en persons lykke, suksess, livssituasjon e.l.
SITATER
-
kanskje hadde jeg fått dårlig karma av smuglingen, denne gangen ble jeg i hvert fall ranet to ganger i løpet av det første døgnet(Jo Nesbø Karusellmusikk 16 2001)
-
«Du er dårlig karma,» sier Orlando
-
Karma kan være bitch!(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 140 2020)