Det Norske Akademis Ordbok

karl

karl 
substantiv
BØYNINGen; karlen, karler
UTTALE[ka:rl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form karl, av gammeldansk karl, tilsvarer norrønt karl; se kar og kall
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 mann
 | jf. kar, horkarl, ågerkarl
SITATER