silen
substantiv
UTTALE[sile:´n]
ETYMOLOGI
via latin silenus, fra gresk seilenos, etter
navnet på guden Silenos, Dionysos’ lærer
og følgesvenn
BETYDNING OG BRUK
mytologi
gresk naturvesen, skogånd (nær beslektet med satyrene),
i eldre tid ofte avbildet med ører, man, hale og føtter som en hest,
og i kunsten brukt som symbol for glede over vinen
SITATER
-
silenen er en skøn figur, en dranker hans karrikatur
-
ekstatisk tumlende satyrer og silener