Det Norske Akademis Ordbok

kardinal

kardinal 
substantiv
BØYNINGen; kardinalen, kardinaler
UTTALE[kar-dina:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kardináli, fra middelalderlatin cardinalis, opprinnelig i betydningen 'prest ved en av Romas hovedkirker', substantivering av cardinalis (adjektiv), se kardinal-; i denne betydningen trolig etter den røde fargen, som minner om kardinalenes drakt; jf. bisp
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 medlem av pavens råd og med rang nest etter ham (med høytidsdrakt av skarlagenrød silke)
SITATER
  • kardinalen hevet hostien til forvandling
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 111 1949)
  • geistligheten med sine purpurrøde kardinaler i spissen
     (A-magasinet 11.08.1927/6 Ragnvald Bjarne)
  • paver og kardinaler [hadde glemt] sine fromhetsøvelser
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 42)
  • i 1625 iføre [han] seg kardinalens purpurkappe
     (Elsbeth Wessel Wien 101 1999)
  • kardinal Aldobrandini, som I har vært i tjeneste hos
     (Vera Henriksen Klangen av en lutt 171 2001)
  • prester og kardinaler … som flotter seg med dyre vaner mens folk sulter
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
havets kardinal
 (betegnelsen viser til den røde fargen som hummeren får når den er kokt)
overført
 hummer
  • Victor Hugo kalder [hummeren] havets kardinal, hvilket vilde været en fortræffelig lignelse, hvis kardinalerne først blev røde i skjærsilden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 75)
2 
zoologi
 fugl i kardinalfamilien
3 
sjelden
 varm drikk laget av rødvin eller av rhinskvin, champagne og sukker m.m.
 | jf. bisp
SITAT
  • kardinal drak man ikke til hverdags paa de gamle prestegaarde
     (Samtiden 1890/218 Arne Garborg)
     | essayet «Hanna Winsnes’s kogebog»