Det Norske Akademis Ordbok

shrapnel

shrapnel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; shrapnelen, shrapnels eller shrapneler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
shrapnelen
ubestemt form flertall
shrapnels eller shrapneler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃræ´pn(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk Shrapnel (shell); av etternavnet til den britiske generalen og oppfinneren Henry Shrapnel (1761–1842)
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
 granatkardesk
 | jf. granatsplint
SITATER
  • om 10 minutter kommer der artilleri. Det skyter hele huset vekk under Dem med shrapnells
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 49)
  • overført
     
    [redaktøren] slår om sig med statistiske shrapnells
     (Dagbladet 18.01.1932/4)