karabinier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karabinieren, karabinierer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karabinieren
ubestemt form flertall
karabinierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karabinie:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk carabinier, avledet av carabine 'karabin'
BETYDNING OG BRUK
2
i Italia
SITATER
-
en carabiniere, imponerende med sin vældige snuthat, dukker frem om hjørnet(A-magasinet 31.03.1927/9 John Grieg Müller)| i reisebrev fra Napoli
-
politifullmektig Haakon Schønning holder foredrag om de kongelige italienske Karabinierer, som han kjenner fra sin tjenstgjøring ved et Karabinier-regiment i Rom(Aftenposten 31.10.1939/5)
-
carabinierene [kom] rundt hjørnet ovenfra