gendarm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gendarmen, gendarmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gendarmen
ubestemt form flertall
gendarmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃaŋda´rm]
ETYMOLOGI
fra fransk gendarme, av eldre gensdarmes, gens d’armes 'bevæpnede folk'
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
politimann som tilhører et militært ordnet politikorps
; politisoldat (ved (toll)grense)
SITATER
-
statspoliti: disse gendarmer er vel mødt op paa politimandens ordre for at gribe mig her(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 272)
-
kort etter står to gendarmer utenfor døren. De tar ham med til gendarmeriet
-
det var mange sammenstøt mellom franske gendarmer og tyske politifolk [under Ruhr-krisen 1923–24](europas-historie.net 19.04.2006)