Det Norske Akademis Ordbok

karabin

karabin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; karabinen, karabiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karabinen
ubestemt form flertall
karabiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karabi:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk carabine; i denne betydningen trolig forkortet form av karabinkrok
BETYDNING OG BRUK
1 
lett gevær med kort løp
SITATER
  • [vakten gikk] stiv og strunk sin runde med karabin over skulderen
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 35 1898)
  • de [er] oppe ved siden av ham, og åpner nu ilden, herrerne sitter med karabin i fanget
     (Erling Winsnes Strandhugg 116 1928)
  • soldatene prøveskyter … karabinene
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
karabinkrok
SITAT
  • tverbolt og karabiner
     (Peter Wessel Zapffe Barske glæder 34 1969)