karabiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karabineren, karabinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karabineren
ubestemt form flertall
karabinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karabi:´nər]
ETYMOLOGI
fra tysk Karabiner
BETYDNING OG BRUK