karabinkrok
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Karabinerhaken
BETYDNING OG BRUK
teknikk
oval metallring med fjærlåsmekanisme som kan åpnes og
lukkes raskt
SITATER
-
lykten … festet med karabinkrok
-
på ryggen hadde hun ryggsekk med tau, karabinkroker og annet klatreutstyr(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)