karabinkrok
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Karabinerhaken
BETYDNING OG BRUK
teknikk
oval metallring med fjærlåsmekanisme som kan åpnes og
lukkes raskt
SITATER
-
lykten … festet med karabinkrok
-
på ryggen hadde hun ryggsekk med tau, karabinkroker og annet klatreutstyr(Eystein Hanssen Triangel 371 2012)
-
posen kan han klipse fast i buksebeltet med en karabinkrok(Jon Michelet Skogsmatrosen 570 2012)
-
jeg [får] et behov for å vise verden at jeg har nøkler til mitt eget sted, så jeg kjøper en karabinkrok på Clas Ohlson og fester nøkkelknippet til kroken og selve kroken til den høyre beltehempen i olabuksa mi(Nikolai Torgersen Gater jeg har levd 111 2025)