kaptein
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kapteinen, kapteiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kapteinen
ubestemt form flertall
kapteiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaptæi´n]
ETYMOLOGI
via fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus, avledet av latin caput 'hode'; jf. høvedsmann
BETYDNING OG BRUK
2
øverstbefalende på skip, passasjerfly
; skipsfører, skipskaptein
| jf. skipper
SITATER
-
«Foreningen», kaptein Pram
-
kapteinen på «Palmetræet»
-
paa denne reise [til Sogndal] vilde jeg … besøge kapitain Munthe
-
enten ble [myteristene] hengt alle sammen, eller også valgte de en av sine egne til kaptein, og han ble ikke det slag bedre
-
kapteinen måtte navigere i sterk strøm utenom skjær og knauser(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
3
idrett
lagspiller som er leder for de andre spillerne på laget
SITATER
-
nå debuterte jeg … som kaptein på laget
-
i tredje gym på Foss hadde jeg klart å spille meg inn på skolelaget [i basketball]. Jeg var til og med kaptein(Abid Raja Min skyld 82 2021)
-
ballkunstneren Martin Ødegaard var kaptein for Arsenal(Halvor Mjaugedal Historien om Erling Braut Haaland 93 2024)