Det Norske Akademis Ordbok

høvedsmann

høvedsmann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`vətsman]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt høvizmann, fra middelnedertysk hōvetman, formen med -s- påvirket av norrønt hǫfuðsmaðr, første ledd hōvet 'hode'; jf. dansk form høvedsmand, av gammeldansk høwetsman, omdannelse av hovæthsman, som tilsvarer norrønt hǫfuðsmaðr; jf. også høvding
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 befalingsmann for hæravdeling
; befalingsmann på borg, befestet slott
 | jf. slottsherre
EKSEMPEL
  • høvedsmannen på Akershus
SITATER
  • Kornelius [var] høvedsmann ved den hær-deling som kaltes den italiske
     (Apg 10,1; 2011: offiser ved Den italiske bataljon)
  • høvedsmanden for vagten
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 374 1873)
  • enten de er høvedsmænd over hundrede, tredive eller ti, tror de, at alles øine hviler netop paa dem
     (Hans Aanrud Fortællinger I 182 1923)
     | om leder av væpnet aksjon, opprør
  • – Høvedsmann, hent tommeskruen. – Dessverre, konge, jeg har sendt den til reparasjon
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 107 1950)
2 
om eldre forhold i Nord-Norge
 øverstbefalende på åpen fiskebåt, især under vinterfiske etter skrei
SITATER
  • høvedsmanden er ikke alene kommandant paa sjøen, men han er ogsaa et slags husbond i land under fisket
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 9 1865)
  • [han steg] til den betroede post at være høvidsmand i baaden
     (Jonas Lie Den Fremsynte 57 1873)
  • høvedsmannen om bord [i båt på lofotfiske]
     (Thorbjørn Egner Bamsefar og andre viser fra barnetimen 45 1971)
  • hytten ligger på pillarer høyt over Lysefjorden, med store glassflater og skipapanel, og Hansteen står som en høvedsmann ute på terrassen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 332 1997)
3 
overført
 person som har ledelsen (over noe)
SITAT
  • han var ikke høvedsmann i huset mer
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 158 1929)