Det Norske Akademis Ordbok

kaprise

kaprise 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kaprisen, kapriser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kaprisen
ubestemt form flertall
kapriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapri:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk caprice, italiensk capriccio, trolig til latin caper 'geitebukk'
BETYDNING OG BRUK
1 
vanligvis i flertall
 innfall
; lune
; nykke
SITATER
  • barokke capricer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 229)
  • jeg smurte scenen [med den fremmede passasjer i siste akt av Peer Gynt] ind som en caprice
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 198)
  • nu faar det være nok med kapricer
     (Jonas Lie Lindelin 104 1897)
  • en sjelden spirituell personlighets kapriser
     (A-magasinet 16.08.1928/16)
     | om maleren Ludvig Karsten
  • solistene … tillater seg de mest overdådige kapricer
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 245 1991)
  • med sine kapriser dannet Goya mønster for en hel generasjon av karikaturtegnere og satirikere
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
musikk
 capriccio
 | jf. fantasi, scherzo