Det Norske Akademis Ordbok

capriccio

capriccio 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; capriccioen, capriccioer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
capriccioen
ubestemt form flertall
capriccioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapri´tʃo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk capriccio 'lune, innfall'; jf. kaprise, capriccioso
BETYDNING OG BRUK
musikk
 musikkstykke i fri form, med overraskende innfall
 | jf. fantasi, scherzo
SITAT
  • J.S. Bach komponerer en capriccio … med imitasjon av både posthorn og hestetramp
     (Finn Benestad Musikk og tanke 265 1976)