kappgjenger
substantiv
BØYNINGen; kappgjengeren, kappgjengere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kappgjengeren
ubestemt form flertall
kappgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`pjeŋər]
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
idrett
deltager i, utøver av kappgang
SITATER
-
det var temmelig kjøligt i luften, men det blev dog snart altfor varmt for kapgjængerne
-
et vanlig syn i 30-åras bedriftsidrett var kappgjengeren med et knyttet lommetørkle på hodet
-
de middels lange bena skrittet ut som en kappgjenger