Det Norske Akademis Ordbok

kappgang

kappgang 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd gang
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å gå (som om man går) om kapp
SITATER
  • i førstningen skridtede de rask afsted, næsten i kapgang
     (Tryggve Andersen I cancellirådens dage 142 1897)
  • overført
     
    brusende mænd i kapgang med chancen, med elementene, med tiden, med døden
     (Sigurd Sivertsen Helmer Rise 168 1928)
     | om skreifisket
  • 1200 sørlendinger stormet i land og gikk i kappgang til kjøttdiskene
     (Lindenes 24.10.1985/2)
2 
idrett
 idrettsgren som går ut på å gå bestemte distanser raskest mulig (på en slik måte at den bakerste foten ikke forlater bakken før den forreste er satt ned, og benet er rettet ut i kneleddet før det forlater bakken)
EKSEMPLER
  • være verdensmester i kappgang
  • 20 km kappgang
SITATER
  • kapgang og kapløb for militære skoleelever
     (Fredriksstad Blad 26.10.1894/2)
  • han går fort, ville slått Danmarks landslag i kappgang
     (Morten Jørgensen Kongen av København 337 1997)
  • gå, det fineste av alt, turmarsjer, kappgang, hva som helst, men i det minste gå
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)