Det Norske Akademis Ordbok

kanton

kanton 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kantonen, kantoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kantonen
ubestemt form flertall
kantoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kanto:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk canton eller italiensk cantone 'hjørne, distrikt', jf. kant
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
heraldikk
 mindre, firkantet hjørne i et våpen, plassert ved et av skjoldets hjørner
2 
administrativt område i fransktalende land
2.1 
i Sveits
 delstat innenfor den sveitsiske republikk
2.2 
i Frankrike
 administrativ underavdeling i et arrondissement
2.3 
i Luxembourg
 administrativt område under et distrikt
3 
militærvesen, foreldet
 landområde til forlegning av større troppestyrker i beredskap
1 
heraldikk
 mindre, firkantet hjørne i et våpen, plassert ved et av skjoldets hjørner
2 
administrativt område i fransktalende land
2.1 
i Sveits
 delstat innenfor den sveitsiske republikk
EKSEMPEL
  • Sveits er inndelt i 26 kantoner
SITAT
  • Ticino var en kanton i den italiensktalende delen av Sveits
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 37 1998)
2.2 
i Frankrike
 administrativ underavdeling i et arrondissement
2.3 
i Luxembourg
 administrativt område under et distrikt
3 
militærvesen, foreldet
 landområde til forlegning av større troppestyrker i beredskap
 | stavet canton