Det Norske Akademis Ordbok

kansellist

kansellist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kansellisten, kansellister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kansellisten
ubestemt form flertall
kansellister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kans(ə)li´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kanselli med suffikset -ist; jf. også tysk Kanzlist, middelalderlatin cancellista
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre eller utenlandske forhold
 person som arbeider i kanselli, på regjeringskontor
2 
person som arbeider i kanselli (på ambassade)
SITAT
  • Solveig var kansellist på den norske ambassaden og skitlei diplomatmiljøet
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)