Det Norske Akademis Ordbok

kanselli

kanselli 
substantiv
BØYNINGet; kanselliet, kansellier
UTTALE[kans(ə)li:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kanzelīe, til middelalderlatin cancelli, flertall av cancellus '(rom omgitt med) gitter, skranke'; jf. kansler
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre eller utenlandske forhold
 regjeringskontor som utferdiger offisielle skriv
 | jf. kansler
SITATER
  • paa en uforklarlig maate er [det] forsvundet en bundt blanketter, som opbevartes i kancelliets jernskap
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 51 1915)
  • [erkehertugens] kanselli forfalsket … viktige dokumenter
     (Elsbeth Wessel Wien 76 1999)
  • [kong] Christian dro tilbake til kanselliet og utferdiget nye ordrer til alle myndigheter
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
om eldre forhold, især i Bergen under Hansatiden
 avdelt rom i stue, brukt som privatkontor for kjøpmann
3 
diplomatifag
 avdeling av ambassade som tar seg av konsulære saker (f.eks. utstedelse av pass)
SITAT
  • ambassadørbolig med kanselli
     (Aftenposten 1960/183/4/4)