kanselli
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kanselliet, kansellier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kanselliet
ubestemt form flertall
kansellier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kans(ə)li:´]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kanzelīe, til middelalderlatin cancelli, flertall av cancellus '(rom
omgitt med) gitter, skranke'; jf. kansler
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre eller utenlandske forhold
regjeringskontor som utferdiger offisielle skriv
| jf. kansler
SITATER
-
paa en uforklarlig maate er [det] forsvundet en bundt blanketter, som opbevartes i kancelliets jernskap
-
[erkehertugens] kanselli forfalsket … viktige dokumenter
-
[kong] Christian dro tilbake til kanselliet og utferdiget nye ordrer til alle myndigheter(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2
om eldre forhold, især i Bergen under Hansatiden
avdelt rom i stue, brukt som privatkontor for kjøpmann
3
diplomatifag
avdeling av ambassade som tar seg av konsulære saker (f.eks.
utstedelse av pass)
SITAT
-
ambassadørbolig med kanselli(Aftenposten 1960/183/4/4)