Det Norske Akademis Ordbok

kansellere

kansellere 
verb
BØYNINGkansellerte, kansellert, kansellering
UTTALE[kans(ə)le:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cancellare 'utstyre med gitter; stryke over skrift'; jf. fransk canceller, tysk kanzellieren; i denne betydningen etter engelsk cancel; jf. kanselleringskultur
BETYDNING OG BRUK
1 
avlyse (noe som var planlagt, annonsert)
SITATER
  • saken om Stockholms-mannen som skrøt av sin bilsmugling er kansellert
     (Aftenposten 1951/85/6/7)
  • operasjonen [dvs. tysk landgang i England] måtte kanselleres
     (Aftenposten 1962/196/12/6)
  • kanselleringen av ruten førte ikke til større komplikasjoner
     (Aftenposten 1964/62/9/7)
  • nordgående dagfly torsdag måtte kansellere flyvingen fram til Kirkenes på grunn av teknisk feil
     (Finnmarken 1969/27/3/5)
  • gå til formelt krav om kansellering av de store tankskip først
     (Hilmar Reksten Opplevelser 63 1979)
     | avbestilling
  • alle avganger ble kansellert
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • oppdraget ble kansellert da kompaniet var klart til avseiling
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • hun hadde … kansellert tannlegetimen
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
  • en gang kansellerte han en Molière-oppsetning
     (Linn Ullmann De urolige 348 2015)
  • det kan se ut som om flyet hennes er kansellert
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 206 2021)
2 
ta avstand fra og ekskludere eller boikotte en offentlig person, en institusjon e.l. med begrunnelse i at vedkommende har meninger som bryter radikalt med det er som er kulturelt akseptabelt
SITATER
  • overivrig bruk av scenenekt og kansellering er dårlig for den offentlige debatten
     (Klassekampen 23.09.2023/15)
     | jf. scenenekt
  • vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det
     (Klassekampen 30.09.2023/36 Anne Minken)
     | jf. kanonisere