MODERAT BOKMÅLkansellerte, kansellert, kansellering
preteritum
kansellerte
perfektum partisipp
kansellert
verbalsubstantiv
kansellering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin cancellare 'utstyre med gitter; stryke over skrift'; jf. fransk canceller, tysk kanzellieren; i denne betydningen etter engelsk cancel; jf. kanselleringskultur
BETYDNING OG BRUK
1
avlyse (noe som var planlagt, annonsert)
SITATER
-
saken om Stockholms-mannen som skrøt av sin bilsmugling er kansellert(Aftenposten 1951/85/6/7)
-
operasjonen [dvs. tysk landgang i England] måtte kanselleres(Aftenposten 1962/196/12/6)
-
kanselleringen av ruten førte ikke til større komplikasjoner(Aftenposten 1964/62/9/7)
-
nordgående dagfly torsdag måtte kansellere flyvingen fram til Kirkenes på grunn av teknisk feil(Finnmarken 1969/27/3/5)
-
gå til formelt krav om kansellering av de store tankskip først| avbestilling
-
alle avganger ble kansellert(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
-
oppdraget ble kansellert da kompaniet var klart til avseiling(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
-
hun hadde … kansellert tannlegetimen(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
-
en gang kansellerte han en Molière-oppsetning(Linn Ullmann De urolige 348 2015)
-
det kan se ut som om flyet hennes er kansellert(Jan Kjærstad En tid for å leve 206 2021)
2
ta avstand fra og ekskludere eller boikotte en offentlig
person, en institusjon e.l. med begrunnelse i at vedkommende har meninger
som bryter radikalt med det er som er kulturelt akseptabelt
SITATER
-
overivrig bruk av scenenekt og kansellering er dårlig for den offentlige debatten(Klassekampen 23.09.2023/15)| jf. scenenekt
-
vi trenger verken kansellere eller kanonisere Eilert Sundt. Blir vi bare litt klokere på ham, så holder det(Klassekampen 30.09.2023/36 Anne Minken)| jf. kanonisere