kanoniker
substantiv
BØYNINGen; kanonikeren, kanonikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanonikeren
ubestemt form flertall
kanonikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kano:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
2
kirkehistorie
jurist med kanonisk rett (katolsk kirkerett) som spesialområde
SITAT
-
hvordan man kan beholde «ubeskåret» en «frihet» man aldri har hatt, må man sannsynligvis være kanoniker for å forstå| om formulering i liturgikommentar til missalet