Det Norske Akademis Ordbok

kampleder

kampleder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett
 person som leder en kamp, f.eks. i kampsport eller fotball
 | jf. dommer
SITATER
  • i et øyeblikks nesten uvirkelig stillhet møttes Ole Plassen og Josef Katz midt på det harpikspudrete ringgulv og trykket raskt hinannens hansker. Den hvitklædde kampleder smøg lett mellem dem, og gongongen gikk
     (Nils Johan Rud Alle tiders største 232 1936)
  • – Men den kan du da ikke dømme mål på, dommer! Rasende og fortvilte tyskere stormet bort til den sovjetiske kamplederen, som så nådeløst pekte mot midten etter en kort konferanse med sin linjemann
     (Terje Fjellbirkeland Fra Puskas til Pelé 54 1974)
  • kamplederen strakte ut armene og skrek at kampen ikke var over. Ville protester
     (Thorvald Steen Don Carlos 125 1993)
     | fra hanekamp
  • [landslagstrener] Ståle Solbakken gestikulerte og var tydelig opprørt overfor kamplederen idet lagene gikk til pause
     (VG 13.07.2026/4–5)
2 
person som er leder, står i spissen for kampbevegelse eller en kamp som kjempes
SITAT
  • [Oscar Torp] var en hard kampleder for arbeiderbevegelsen da norsk politikk var preget av skarpe klassemotsetninger og uforsonlig strid
     (Egil Helle Oscar Torp – arbeidergutt og statsmann 11–12 1982)