Det Norske Akademis Ordbok

kamphumør

kamphumør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av kamp og humør
BETYDNING OG BRUK
sinnstilstand, humør hvor man søker (fysisk eller verbal) konfrontasjon
; sinnstilstand, humør preget av kamplyst
SITATER
  • i ekte kamphumør fór de [dvs. hundene] mot bjørnene
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 142 1956)
  • Odvar Norli var … ikke i kamphumør. Han lette tvert imot etter et slags kompromiss
     (Haakon Lie … slik jeg ser det 2 52 1983)
  • Ibsen kom i kamphumør. Etter å ha tatt avskjed ropte han smilende etter Brandes: «Ærgr De de Danske, saa skal jeg ærgre Nordmændene.»
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 323 2010)