Det Norske Akademis Ordbok

kampere

kampere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkamperte, kampert, kampering
preteritum
kamperte
perfektum partisipp
kampert
verbalsubstantiv
kampering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kampe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk camper, til camp 'teltleir', av latin campus, se camp
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om tropper
 oppholde seg i feltleir
; bivuakkere
2 
muntlig
 ligge (i leir) i telt eller under åpen himmel
 | jf. campe
SITATER
  • vi kamperte ude paa den sydligste odde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 310 1903)
  • vi to havde nu i mange aar kamperet sammen der inde paa vidderne
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 297 1904)
  • borte på en stor slette … kamperte førti-femti mennesker av begge kjønn, alle under åpen himmel
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 24 1999)
     | fra intervju med anleggsarbeider
3 
muntlig
 bo (midlertidig, primitivt)
EKSEMPLER
  • hvor er det du kamperer hen?
  • vi kamperte sammen et par års tid
SITATER
  • vi [har] camperet sammen i de fleste af Europas lande
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 299 1896)
  • vi har kampert sammen i godt og ondt. La os tale sammen som mænd
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 96 1911)
  • det siste halvåret han gikk i gymnaset, kamperte han igjen hos tanten og onkelen
     (Hanne Lillebo Ord må en omvei 46 1998)
3.1 
oppholde seg
; holde til (av og til)
SITAT
  • i den lave gropen [i sanden] hvor vi pleide å kampere
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 391 2016)