Det Norske Akademis Ordbok

bivuakkere

bivuakkere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbivuakkerte, bivuakkert, bivuakkering
preteritum
bivuakkerte
perfektum partisipp
bivuakkert
verbalsubstantiv
bivuakkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bivuake:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bivuakk; etter fransk bivouaquer
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 ligge i bivuakk
SITAT
  • den brødløse armé bivuakerte på høylys dag
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 59 1959)