camp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; campen, camper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
campen
ubestemt form flertall
camper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæmp]
ETYMOLOGI
via engelsk camp, fra gammelfransk camp, av latin campus 'flat slette,
åpen mark'
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
leir eller samling av (midlertidige) bygninger for anleggsarbeidere
(særlig ved jernbane- eller veianlegg)
SITAT
-
campen ved Bingen
2
leir av eller for turister på campingtur, festivaldeltagere
e.l.
SITATER
-
skal vi ikke prøve å finne en camp for natta?
-
jeg fortalte ham hvor jeg bodde, navnet på campen og fargen på teltet mitt(Linn Strømsborg Roskilde 17 2009)