brenne
substantiv
BØYNINGen; brennen, brenner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brennen
ubestemt form flertall
brenner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`n:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt brenna, grunnbetydning 'brenning (det å brenne)'; verbalsubstantiv til brenna, svakt verb, transitiv;
se brenne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
avsvidd skoggrunn
; rydningsplass etter skogbrann
SITAT
-
[hun styrer hesten] rett fram, innover en åpen brenn