Det Norske Akademis Ordbok

kalkering

kalkering 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalkeringen, kalkeringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalkeringen
ubestemt form flertall
kalkeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalke:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kalkere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å kalkere(s)
overført
 uselvstendig, slavisk etterligning eller kopi
; noe som er kalkert
SITAT
  • den aandløse kalkering over virkeligheten
     (Hans E. Kinck Stammens røst 200 1919)