Det Norske Akademis Ordbok

kalkere

kalkere 
verb
BØYNINGkalkerte, kalkert, kalkering
UTTALE[kalke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk calquer, fra latin calcare 'trå på', opprinnelig med hælen; jf. kalke; se også kalkering
BETYDNING OG BRUK
1 
fagspråk
 kopiere (især en tegning) ved hjelp av gjennomsiktig papir, kalkerpapir e.l.
SITATER
  • han [tok] op et rent papir og kalkerte begge huller meget nøie
     (A-magasinet 24.01.1929/8 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»
  • jeg tar et nytt ark og kalkerer av det ytre omrisset
     (Torgrim Eggen Pynt 203 2000)
2 
litterært, overført
 kopiere, etterligne slavisk, uselvstendig
UTTRYKK
kalkere over
danne etter mønster av
  • den norske avtalen er kalkert over den svenske
  • nesten alle personene i stykket er kalkert over levende modell
  • vår forhistorie gjenfunnet i de såkalte villes primitivisme, og som den franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss forsøkte å kalkere over vår samtid
     (Ole Robert Sunde Støvets applaus 36 1995)