kalkere
verb
MODERAT BOKMÅLkalkerte, kalkert, kalkering 
preteritum
kalkerte
perfektum partisipp
kalkert
verbalsubstantiv
kalkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalke:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kopiere (især en tegning) ved hjelp av gjennomsiktig papir, kalkerpapir e.l.
SITATER
-
han [tok] op et rent papir og kalkerte begge huller meget nøie(A-magasinet 24.01.1929/8 Øvre Richter Frich)| fra føljetongen «Saksofonkongen»
-
jeg tar et nytt ark og kalkerer av det ytre omrisset
UTTRYKK
kalkere over
overført
danne etter mønster av
-
den norske avtalen er kalkert over den svenske
-
nesten alle personene i stykket er kalkert over levende modeller
-
vår forhistorie gjenfunnet i de såkalte villes primitivisme, og som den franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss forsøkte å kalkere over vår samtid