Det Norske Akademis Ordbok

kalifat

kalifat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kalifatet, kalifater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kalifatet
ubestemt form flertall
kalifater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalifa:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Kalifat; se kalif og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
om islamske forhold
 en kalifs embete eller rike
 | jf. sultanat, imamat
EKSEMPEL
  • inneha kalifatet
SITAT
  • ser du nu, min lille pige, hvi jeg har dig nådigst dåret, – hvi jeg har dit hjerte kåret, grundlagt, om jeg så må sige, der mit væsens Kalifat?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 160)
2 
om islamske forhold; ofte i bestemt form
 styreform hvor kalifen er statens overhode
SITATER
  • khalifatet ble avskaffet og bruken av slør forbudt [da Atatürk kom til makten i Tyrkia i 1924]
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
  • de er visst en gjeng nokså høylytte tilhengere av kalifatet og Allahs rike i det hitsidige
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • før Ceuta ble overtatt av muslimske kalifater, ble byen i tur og orden invadert av vandaler, bysantinere, vestgotere og berbere
     (Erika Fatland Sjøfareren 24 2024)