Det Norske Akademis Ordbok

imamat

imamat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; imamatet, imamater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imamatet
ubestemt form flertall
imamater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imama:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk imamate, fransk imamat, til imam
BETYDNING OG BRUK
1 
tittel, verdighet, myndighet som imam
SITAT
  • imamat og profetverdighet har tilnærmet samme rang
     (Kari Vogt Islams hus 192 1993)
2 
imams land, herredømme