kake
verb
MODERAT BOKMÅLkaket, kaket, kaking 
preteritum
kaket
perfektum partisipp
kaket
verbalsubstantiv
kaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:`kə]
ETYMOLOGI
til kake (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
kake seg
1.1
klebe seg fast
| jf. bake
SITAT
-
hun [kastet] et råddent æble lige i næsen på ham, og en rig jubellatter trillede efter! Æblet kagede sig udover
1.2
legge seg i lag
SITAT
-
er ovnen tett, vil kullene kake seg(VG 1952/82/2/6)