Det Norske Akademis Ordbok

kabbala

kabbala 
substantiv
BØYNINGen; kabbalaen
UTTALE[ka´b:ala]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra hebraisk 'mystisk lære', grunnbetydning 'tradisjon, overlevering'; samme ord som kabal
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie
 muntlig overlevert jødisk visdomstradisjon av uvisst opphav, samlet og nedskrevet mellom år 300 og 600 e.Kr.
SITATER
  • han ble betatt ikke bare av dette «hellige språk», men også av den gamle jødiske litteratur, især av Talmud og Kabbala
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 19 1942)
  • forfatteren mikser sitt brygg på religiøse forestillinger, en dose spiritisme og andre esoteriske kilder som kabbala, Koranen og den tibetanske dødeboken
     (Adresseavisen 03.09.2012/7)
2 
religionshistorie
 esoterisk lære, tolket ut fra gamle nedtegnelser på 1200-tallet, som omfatter teorier om Guds utvikling, om englers og djevlers hierarkier og innvirkning på verden, deres symboler og tall, samt om mennesket som mikrokosmos
; kabbalisme
 | jf. teosofi og mystisisme
SITATER
  • om vi ser bort fra kabbala og andre trendy åndelige tendenser tror jeg neppe katolisisme og islam vil bli siste skrik og fashion med det første
     (Dagsavisen 01.09.2012/42)
  • Madonna, … er tilhenger av Hollywood-versjonen av den jødiske mytiske tradisjonen kabbala
     (Bergens Tidende 02.06.2012)
  • innsikt i gematri, numerologi, astrologi, kabbala, nebiim og merkaba … kommer godt med [i dechiffreringen]
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 478 2017)