Det Norske Akademis Ordbok

kabal

kabal 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabalen, kabaler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabalen
ubestemt form flertall
kabaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaba:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk cabale, fra middelalderlatin cabbala, fra hebraisk 'mystisk lære', grunnbetydning 'tradisjon, overlevering'; samme ord som kabbala
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 intrige
 | se kabale
2 
enmannskortspill som går ut på å ordne kortene etter visse regler, og som lykkes (går opp) når kortene blir liggende på en bestemt måte
SITATER
  • fru Skjolds kabal går visst aldri opp
     (Sissel Lange-Nielsen Isis-festen 57 1969)
  • de pleier at sitte der … hver med sit – haandarbeide, bok eller kabal
     (Cora Sandel Barnet som elsket veier 39)
UTTRYKK
legge kabal (om noe)
spille enmannskortspill, ordne kort etter visse regler (for å la utfallet bestemme en beslutning e.l. eller for å få spådom om noe i fremtiden)
  • om kvælden satte han sig ind til sig selv og koset sig med at lægge kabbal som en gammel dame
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 169 1913)
  • det var som å legge kabal eller spille gammel jomfru med skjebnen
     (Carl Hambro Frels oss fra det gode 17 1963)
  • hun la kabal og kjederøkte mens hun fortalte
     (Erna Holmboe Bang Franske profiler 38 1968)
få kabalen til å gå opp
overført
 løse et problem (med vanskelige personplasseringer) gjennom (lange, innviklede) overveininger, forhandlinger
 | jf. gå opp og regjeringskabal
  • de tre borgerlige partier, Venstre, Kr.F. og Senterpartiet, som i måneder har drevet med forhandlinger om en fellesliste i Finnmark, har ikke fått kabalen til å gå opp
     (Finnmarken 1969/149/3/2)