kåre
verb
MODERAT BOKMÅLkåret, kåret, kåring 
preteritum
kåret
perfektum partisipp
kåret
verbalsubstantiv
kåring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:`rə]
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'kruse seg', til norrønt kárr 'krølle'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
blåse svakt
SITAT
-
overførtdet kaaret varmt og koldt nedover ryggen| ilte, gikk en gysning