kåre verb MODERAT BOKMÅLkåret, kåret, kåring preteritum kåret perfektum partisipp kåret verbalsubstantiv kåring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kå:`rə] ETYMOLOGI jf. kåre (substantiv) og kaure (verb) BETYDNING OG BRUK dialektalt spikke kåre SITAT kaare spaan (Johan Bojer Vort rige 105 1908)
