kåre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kåren, kårer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kåren
ubestemt form flertall
kårer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:`rə]
ETYMOLOGI
av norrønt kári; beslektet med kárr 'krølle'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
krøllspon
2
dialektalt
krusning (på vannet)
; vindpust
SITATER
-
[redselen som lå på lur] gaar endda som kaarer over kroppen