Det Norske Akademis Ordbok

justis

justis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; justisen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
justisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[justi:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin justitia 'rettferdighet', avledet av justus 'rettferdig', jf. just; jf. tysk Justiz
BETYDNING OG BRUK
1 
rettspleie
SITATER
  • fy, hvilken justis i denne bedærvede verden
     (Henrik Ibsen De unges forbund 172 1874)
  • håndheve sin egen private justis
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 166 1987)
1.1 
domfellelse
; avstraffelse
 | jf. folkejustis, lynsjjustis
SITATER
  • oprørende justis i amerikansk fengsel
     (Dagbladet 1933/244/1/5)
  • det gufset vilkårlig justis, undertrykkelse og tortur fra murene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
UTTRYKK
gjøre kort justis
nå sjelden
 straffe (særlig henrette) uten rettslig undersøkelse
; gjøre kort prosess
1.2 
litterært
 orden
; disiplin
EKSEMPLER
  • holde (streng) justis
  • gruppens indre, interne justis
SITATER
  • [vi får] se at holde justits selv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 199 1886)
  • naar han var hjemme, saa førte han en streng justis
     (Johan Bojer Samlede verker V 17)
  • den jernharde justisen innad i miljøet
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
2 
person, myndighet som utøver rettspleie
; politivesen eller (også) rettsvesen
; justitie
SITATER
  • den hvalp siger, jeg har havt med justitsen at gøre
     (Henrik Ibsen De unges forbund 92 1874)
  • overfor denne systematiske og utspekulerte omgåelse av lovene ligger hele vår justis langt akterut
     (Aftenposten 1933/25/2/1)