just
substantiv
BØYNINGen; justen, juster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
justen
ubestemt form flertall
juster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[just]
ETYMOLOGI
av norrønt justa, fra middelalderlatin justa, forkortet form av justa mensura 'riktig mål for drikk'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
(drikkekar med) ca. én liter øl eller vin
; pott
SITATER
-
et hospitalsreglement forteller at folk som arbeidet der, fikk en just øl pr. dag, og i farten to juster(Vårt folks historie IV 55)