junksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; junksjonen, junksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
junksjonen
ubestemt form flertall
junksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[juŋkʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin junctio (genitiv junctionis), verbalsubstantiv til jungere 'sammenføye, forene, forbinde'; jf. disjunksjon, konjunksjon
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
underordningsforbindelse (f.eks. mellom adjektiv og substantiv
som i pent vær)