Det Norske Akademis Ordbok

jubelår

jubelår 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter latin annus jubilaeus; se jubel-
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, i bibelsk tid
 festår som jødene holder hvert femtiende år
SITATER
  • et jubelår skal dette femtiende år være for eder [israelitter]
     (3 Mos 25,11; 2011: frigivelsesår)
  • man veed, at i Jødeland hvert 50de aar var et jubelaar, da alle slaver bleve frie
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 84–85)
  • karneval er jubelens tid, men jubel er fra hebr. jobel og var det horn som gjallet ved innvielsen av et jødisk jubelår (hvert 50. år)
     (VG 03.06.1953/4)
1.1 
om katolske forhold
 festår hvor kirken på visse betingelser gir full avlat
SITATER
  • florentineren Giotto … besøkte Roma i jubelåret 1300
     (Børre Qvamme Italia 93 1955)
  • da paven åpnet «den hellige dør» i Peterskirken og erklærte 2000 som et jubelår, fulgte han en skikk fra 1300. På terskelen til et nytt årtusen skulle pilegrimene strømme til Roma og fylle pavens skattkammer – og få syndenes forlatelse
     (Dagbladet 04.01.2000/52)
1.2 
overført, spøkefullt
 sjelden tilbakevendende anledning
SITATER
  • det [er] håp om at leserne for engangs skyld opplever å se navnet hans riktig på trykk. Det hender nemlig bare hvert jubelår
     (Verdens Gang 17.05.1946/2)
  • det går buss dit, så klart, men bare en gang hvert jubelår
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
poetisk
 år som feires med jubel
; lykkelig år med ekstra stort utbytte, ekstra sterk fremgang e.l.
SITATER
  • et jubelaar med høst forlener Gud engang, naar folket … er lig en fredet vang, som sæden skinner over
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 227)
  • i jubelåret 1945 ble det heller ikke dyrket mer. Først i 1946 kom framgangen
     (Verdens Gang 22.09.1947/4)