FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til senlatin jubilaeus (i forbindelsen annus jubilaeus 'jubelår'), fra gresk iobelaios, fra hebraisk 'basun'; idet det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing
BETYDNING OG BRUK
2
brukt som førsteledd i sammensetninger
som gjelder et jubileum, særlig i religiøs og akademisk
sammenheng
EKSEMPEL
-
jubelavlat, jubelbrud, jubeldoktor, jubelolding, jubelår
3
forsterkende
EKSEMPEL
-
jubelbeist, jubelfornøyd, jubelidiot