Det Norske Akademis Ordbok

jubel-

jubel- 
sammensetningsledd
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til senlatin jubilaeus (i forbindelsen annus jubilaeus 'jubelår'), fra gresk iobelaios, fra hebraisk 'basun'; idet det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing
BETYDNING OG BRUK
som gjelder jubel, (uttrykk for) sterk glede
; gledes-
brukt som førsteledd i sammensetninger
 som gjelder et jubileum, særlig i religiøs og akademisk sammenheng
EKSEMPEL
  • jubelavlat, jubelbrud, jubeldoktor, jubelolding, jubelår
forsterkende
EKSEMPEL
  • jubelbeist, jubelfornøyd, jubelidiot