Det Norske Akademis Ordbok

jort

jort 
substantiv
BØYNINGen: jorten, jorter
UTTALE[jort]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til jort; beslektet med ørt
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 jorting
; drøvtygging
2 
hud med vorter og trevler omkring tanngarden på drøvtygger
SITAT
  • alt skal, kan og må spises, unntagen jorten
     (Arne Hestenes Galleri Plut 32 1969)