Det Norske Akademis Ordbok

jordmor

jordmor 
substantiv
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; første ledd muligens av norrønt jóð 'nyfødt barn, avkom' eller muligens jord; annet ledd jf. mor
BETYDNING OG BRUK
1 
person (tidligere alltid kvinne) som utfører svangerskapskontroll og bistår ved fødsel
; (offentlig godkjent) fødselshjelper
 | jf. nærkone
SITATER
  • han fór som han skulde hente jordmor
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 167 1918)
     | i rasende fart; jf. jordmorskyss
  • morkaka kom uten besværligheter, jordmor trykket bare lett på magen, så skvalpet den ut
     (Eli Heiberg Endresen og Ellen Francke Med barn i magen 120 1979)
  • jf.
     
    i lammingstiden måtte han være i sauefjøset hele natten som jordmor
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • jordmor har … en rekke ulike knep å ty til for å få fremgang i fødselen
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
  • «Det ble en gutt!», sier jordmor på fødestuen og pakker den nyfødte inn i et lyseblått hekleteppe
     (Helene Uri Hvem sa hva? 27 2018)
  • på helsestasjonen måtte jordmora absolutt skrive ‘alene med barn’ i kolonnen med andre opplysninger
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 24 2021)
2 
overført
 person som bidrar til å virkeliggjøre en plan, intensjon e.l.
; fødselshjelper
SITATER
  • dette stykket som han følte sig som litt av en jordmor for, blev rakket ned noe aldeles forferdelig
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 152 1938)
  • John Macy ble jordmor for Helens [dvs. Helen Kellers] neste bok, The World I Live In
     (Hilde Diesen Talegaven 252 2021)