Det Norske Akademis Ordbok

jordpåkastelse

jordpåkastelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til påkaste, kaste på, avledet med suffikset -else; se kaste
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kaste (tre skuffer) jord på en avdøds kiste som ledd i begravelsesritual
SITATER
  • presten [Martens] forrettede jordpaakastelsen – dybt bevæget og næsten nølende – som var det ham altfor tungt
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 264)
  • Elna og jeg stod og holdt hverandre i hånden da [kapellanen] foretok jordpåkastelsen
     (Sigbjørn Hølmebakk Karjolsteinen 173 1975)
2 
spøkefullt
 det å kaste jord på noe
SITAT
  • svarte gjødselhauger [lå ennå] og ventet paa jordpaakastelse
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 72 1909)