jevning - Det Norske Akademis ordbok

jevning

substantiv

BØYNINGen; jevningen, jevninger

UTTALE[je`vniŋ]

ETYMOLOGI

jf. norrønt jafningi og suffikset -ing, i denne betydningen etter fransk pair 'likemann, ridder'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

arkaiserende eller dialektalt

person som er av samme stand, i samme sosiale lag (som andre)

; likemann

1.1

især i flertall

personer av samme stand, samme sosiale lag

noen eller noe som er like god som noen andre eller noe annet

person som er like gammel som en annen

3.1

i flertall

jevngamle personer

historie

vasall til en lensherre

arkaiserende eller dialektalt

person som er av samme stand, i samme sosiale lag (som andre)

; likemann

SITAT

nu gik han her som husbondens ven og jevning

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 135 1925)

1.1

især i flertall

jevninger

personer av samme stand, samme sosiale lag

SITAT

det var gaardkjærringer og det var jenter, som var jævningerne hendes

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 137 1879)

noen eller noe som er like god som noen andre eller noe annet

SITAT

[en hest] der næsten lovede at kunne blive jevning til Svarten

(Jonas Lie Familjen paa Gilje 189 1883)

person som er like gammel som en annen

SITAT

3.1

i flertall

jevninger

jevngamle personer

historie

vasall til en lensherre