Det Norske Akademis Ordbok

jekk

jekk 
substantiv
BØYNINGen; jekken, jekker
UTTALE[jek:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk jack, appellativisering av mannsnavnet Jack, en kjæleform av John
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap med skrueinnretning eller hydraulikk til å heve tunge gjenstander, f.eks. en bil, med (idet det settes under gjenstanden og presser den opp)
 | jf. donkraft
SITATER
  • du skal ikke ha … jekker [inne på bensinstasjonen]
     (Tor Ulven Avløsning 56 1993)
  • Cornelius smekket igjen [bagasje]lokket, puttet jekken inn under bilen og begynte å sveive
     (Rolf Enger Bronsegutter 73 2006)
1.1 
muntlig
 flaskeåpner
 | jf. øljekk
SITATER
  • – Her kommer mer øl. Hvor er jekken?
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 56 1997)
  • jekk og kork: Med denne kan du både åpne og lukke flasker med brus eller øl
     (avis1 Aften 13.06.2002/99)
1.2 
muntlig
 avtrekker på gevær
SITAT
  • [jeg] siktet lenge og krøkte så høgre pekefingeren rundt «jekken», avtrekkeren
     (Hans Børli Med øks og lyre 59 1988)
2 
kortspill
 overføring av potten til ny omgang i poker
; det å jekke i poker
SITAT
  • det følgende spillet trakk ut. Det ble jekk rundt om, med efterfølgende knektåpning
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 209 1954)