donkraft
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; donkraften, donkrafter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donkraften
ubestemt form flertall
donkrafter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do:´nkraft]
ETYMOLOGI
etter nedertysk dumkraft; første ledd av middelnedertysk dūme 'tommelfinger, tann (i tannhjul e.l.)'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
flyttbart løfteapparat med tannhjulsystem (eller hydraulikk) til å løfte en tung last med
håndkraft
SITATER
-
overførthvor er Dionysos? Hvor er den røde donkraften som skal vippe byen av gjenge, velte den?
-
det måtte donkraft til for å få [ofrene] opp i kistene(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 178 1985)