Det Norske Akademis Ordbok

donkraft

donkraft 
substantiv
BØYNINGen; donkraften, donkrafter
UTTALE[do:´nkraft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk dumkraft; første ledd av middelnedertysk dūme 'tommelfinger, tann (i tannhjul e.l.)'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 flyttbart løfteapparat med tannhjulsystem (eller hydraulikk) til å løfte en tung last med håndkraft
SITATER
  • overført
     
    hvor er Dionysos? Hvor er den røde donkraften som skal vippe byen av gjenge, velte den?
     (Axel Jensen Line 140 1959)
  • det måtte donkraft til for å få [ofrene] opp i kistene
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 178 1985)