Det Norske Akademis Ordbok

jekt

jekt 
substantiv
BØYNINGen; jekten / jekta, jekter
UTTALE[jekt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som jakt
BETYDNING OG BRUK
halvdekket, enmastet seilfartøy med råseil og toppseil (særlig brukt i varetransport langs kysten i eldre tid)
SITATER
  • det hele bytte føres til Bergen paa 5–6 jægter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 3 1865)
  • han mente at dampskibene var til ingen nytte herindover, eftersom folk maatte ha jægterne og jagterne sine likevel
     (Peter Egge Hansine Solstad 69 1925)
  • fra min veranda kan jeg også se fjorden og følge de store dampere på deres ferd, jeg kan skjelne jektene, de hvite seil
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 35 1935)
  • jf.
     
    han kom forbi der paa en fiskejægt
     (Johan Bojer Samlede verker IV 116)
     | jf. fiskejakt
  • vi må finne på nokka nytt. Uten jekt og handel med Bergen, uten krambu og dampskipsekspedisjon e her ingenting
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
UTTRYKK
hele jekta
muntlig
 alle sammen, (hele hurven)