jafs substantiv BØYNINGen; jafsen, jafser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall jafsen ubestemt form flertall jafser FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[jafs] ETYMOLOGI samme ord som jafs (nøytrum) BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt, som sisteledd i personbetegnelse unge ; lite vesen | jf. guttjafs 2 dialektalt tosk | jf. tjafs SITAT han var en jafs og en stymper (Hans Aanrud Fortællinger II 4 1923)
