Det Norske Akademis Ordbok

jækla

jækla 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[jæ:`kla]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til jækel; jf. jævla og svensk jäkla, djäkla
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 jævla
; jævlig
SITATER
  • du er en jækla materialist
     (Karin Bang Glemte vinger 78 1951)
  • omtrent alle andre hadde krefter på lager og satte opp en jækla fart
     (Arild Nyquist Barndom 212 1976)
  • et jæskla mas var det
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 79 2012)
2 
muntlig, brukt foranstilt substantiv for å uttrykke en sterk, edlignende forsikring
 eneste
SITAT
  • kjempestore blå-gule flagg utenfor hver jækla pølsebod
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 93 1971)
3 
muntlig, brukt som forsterkende adverb
EKSEMPEL
  • du er jækla heldig
SITATER